Skrevet av: Helge Åkernes, Distriktsmedarbeider og utviklingsansvarlig i KRIK
Andakten: Supporter

Jeg husker det som om det var i går, fra den gangen jeg VAR litt god i fotball. Kaptein og greier, fast straffeskytter, bommet aldri. Bortsett fra denne dagen, denne viktige dagen, denne ene sjansen til endelig å slå selveste HØDD, det beste guttelaget gjennom år, akkurat litt bedre enn oss fra Langevåg. Vi hadde en gyllen årgang, mange nådde langt, langt lengre enn meg. Men, denne dagen stod det 1-1 på Høddvoll og det var 5 minutter igjen av årets viktigste kamp. Vi måtte vinne for å endelig frarøve Hødd, de evige vinnerne, kretsmesterskapet på Sunnmøre – alvorlig nok for en 14-åring! Straffe! For oss, en utrolig mulighet å få på bortebane mot Hødd, en lørdag i oktober. Nå skal det skje! Helge skal frem, sette den kontant i nettet som alltid, og vi; Vi skal vinne over Hødd! Endelig! Jeg var ikke nervøs, gjorde bare som vanlig, samme hjørne, hardt, ut mot nettveggen! God plan, funket alltid! Men, denne ulykksalige dagen, setter jeg for første gang i obligatorisk kamp ballen i tverrliggeren, og over! Jeg har aldri skutt så høyt før! En utrolig skuffelse, jeg var utrøstelig til langt ut i november.

Nå nøyer jeg meg med å være supporter, for Aafk som endelig fikk smake på Eliteserien midt på 2000-tallet. Mange gleder, og mange skuffelser, og jeg vet ikke om fotballsupportere har for vane å be for laget sitt, men hør på dette:

Kjære Gud!
De tapte igjen!
Ikke nok med det: De spilte elendig.
Likevel kan jeg ikke la være å møte opp neste gang også.
Heie dem fram. Selv om det blir enda et tap.
Jeg kan ikke noe for det, Gud: Jeg elsker det laget.

Er ikke du også sånn, Gud?
Av en eller annen grunn heier du på meg,
Selv om tapene kommer tett.
Du møter opp i regn og sludd,
Når jeg har mitt livs kamper.
Du vender aldri ryggen til meg,
selv om du kan ha all grunn til å være skuffet.
Det sies at ingen er mer trofaste enn skikkelige fotballfans.
Bare du er enda mer trofast, Gud.
Takk for det.
Amen. (Bønn nr. 43 fra bønneboken 157 bønner)

Mer enn én gang har jeg dratt fra Color Line stadion i Ålesund skuffet og oppgitt, selv om det «bare» er fotball, og kanskje er denne bønnen skrevet nettopp etter en elendig kamp! Gud er din største supporter, HAN skifter ikke lag, men er alltid der for deg, ikke for at det alltid kjennes slik, men fordi han har sagt det!

Vi kan oppleve mange kamper, noen klarer vi helt selv, og det kan være bra og styrkende, men til noen kamper trengs både gode venner, familie. Jeg har i tillegg satset livet mitt på en som møter opp på hver kamp, noen ganger som supporter på sidelinja, der HAN heier og oppmuntrer, peker ut retning og sørger for gode veivalg, og av og til bytter han seg selv inn på banen og tar kampen for meg. HAN er vant til kamp, han kjempet en stor en i en hage, i en gate, på en høyde, på et kors. Det er HAN som kjemper med meg og deg, og som alltid er beredt til å gå HELE veien med deg, fordi HAN elsker deg!

Jesus lovte dette til sine disipler, JEG er med dere alle dager, og jeg liker å føye til: «alle slags dager»
Sats livet ditt på din største supporter, HAN satser på deg!

Gud velsigne deg!