ALENE?
«Hva sier du Jesus, skal du dra..?»
Det kan hende det var det disiplene tenkte da Jesus på Kristi himmelfartsdag plutselig ble borte for dem. Han hadde vært der hos dem, så hadde han dødd. Han hadde kommet tilbake til dem, og så skulle han dra igjen? Det var oppstandelse, eller rettere sagt det hadde vært oppstandelse, en real en, men nå ble det kanskje oppstandelse igjen. På en annen måte riktignok. Kanskje er oppstyr et bedre ord. Hva nå? Hva bringer livet? Hvor er du nå, Jesus?
Har du noen gang sittet med den følelsen? Det kan være mange grunner til at man opplever Gud som fraværende, borte, eller taus. – Har du ikke noe du ønsker å si til akkurat dette temaet, Gud? Det er ofte ikke godt å vite om det er fordi Gud faktisk ikke svarer (vil han vi skal finne ut av det selv?), om det er at han svarer på en annen måte enn vi forventer, eller om han svarer, det er bare ikke jeg som hører godt nok etter. Det er fort gjort å begynne å bebreide seg selv. Erfaringen kan jo også føre til slutningen at Gud faktisk ikke er der til å høre.
Hvordan har din opplevelse vært av det å stå alene? Er det fortsatt slik, eller hva gjorde at du kom videre fra det?
Ferie kan for mange gi en opplevelse av mindre Gudsnærvær. Oppbrudd fra de vante rutinene, kristne fellesskap og faste KRIK-treninger gjør at man står der «overgitt til seg selv». Kjenner du det igjen? Det er en litt søkt, men også en mulig parallell til det disiplene opplevde Kristi himmelfartsdag, som i år var i slutten av mai: De hadde jo hørt det mange ganger, at han skulle dø, men de ble overrasket. De hadde hørt han skulle stå opp, men kanskje ikke forstått det. De kunne ha visst at han skulle tas opp til Himmelen, men kanskje ikke tatt det inn over seg. Når han så dro, kunne de ha husket at Jesus skulle sende sin etterfølger, Den hellige ånd (feks Joh. 14:26). «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere» (Joh. 14:18). Det er fornuftig å tenke at disiplene er forvirret, kanskje fortvilte: Jesus sier at han skal dra, men at de ikke skal bli igjen alene. Noe «diffust»? Svaret kommer pinsedag, som vi feirer i starten av juni. Disiplene er sammen. De har bedt og ventet. Så skjer det. Jesus er ikke lenger én person, begrenset til å snakke med én og én. Gud er ånd. Gud er nær. Gud er for alle.
Du, lokallaget ditt og menigheten din går nå kanskje inn i et slags dvalemodus gjennom sommeren, rent bortsett fra når dere drar på leir, selvfølgelig. Men, selv om leiren slutter, selv om rutinene endres og fjernes, kan du vite at det samme gjelder for deg, som det gjorde for disiplene: «Jeg kommer til dere». Du er ikke alene. Gud er nær. På samme måte som oppbruddet, «Himmelspretten», gjorde det mulig for å være nær alle, kan det kanskje ligge en mulighet i ditt og deres oppbrudd også? Hvilke muligheter ligger det i det å ikke samles i lokallaget jevnlig?
AVSLUTNING OG UTFORDRING:
Kristen tro handler om at Gud er en som hører. Han er en som svarer. Han er en som ønsker kontakt. Hele Bibelen er en fortelling om det, og fortellingen om at Jesus tas opp til himmelen og om pinsa sier noe om hvordan det er mulig. Kanskje sommeren kan være en tid for å utforske de tå snakke til ham? Og til å snakke med ham? Kan en stille og rolig sommerstund i hengekøya gi en oppdagelse av hva han har å si til deg? Kan det hende målet ikke er at Gud skal fortelle deg så mye, men heller bare være sammen med deg? Hengekøya er gjerne et sted for å koble av. Kan det tenkes det også er et sted for å koble på?
EN DAGLIG BØNN:
«Herre, her er mine to tomme hender, kanskje er min tanke og mitt hjerte også litt tomt. Hjelp meg nå å se hva du Herre legger i mine hender, i min tanke og i mitt hjerte gjennom denne dagen! Hjelp meg å se deg i møte med andre, se dine spor på min vei, og led meg slik at jeg oppdager deg og ditt nærvær og slik kan legge meg med to hender fulle av velsignelse»
TIL EN EVENTUELL GRUPPESAMTALE:
- Hvilke forventninger har dere til sommeren og ferien? Er de gode eller vonde?
- Hvilke forventninger har dere til Gud i sommer? Tar han også ferie?
- Hvordan kan det se ut å bruke ferien til å koble «på», ikke bare «av»?
ANDRE TIPS: