LEVE, LEVER, HAR LEVD?
Det er ofte lettere å se livet og de virkelige verdiene i perspektiv når man ser det i lys av døden. Så derfor: Hvordan vil du helst omtales i minneordene i din egen begravelse? Som den som alltid så best ut, den som alltid jobbet mest og som ikke skydde noen midler for å nå målene dine, som bare tenkte på deg selv? En som tjente masse penger og ble skikkelig rik? Eller, en som så sine medmennesker, var famliekjær, kjempet for andre og liknende? Dette er selvsagt på spissen, og ikke nødvendigvis motsetninger, men spissing kan gjerne sette noen tanker i gang og hjelpe oss til å sortere hva vi på bunn virkelig mener er viktig – hva som er grunnverdiene vi ønsker å etterleve. Hvilket liv ønsker du å ha levd når du er ferdig?
Den katolske presten Jean Vanier, har sagt: «Jeg blir slått av hvordan det å dele vår svakhet og våre vanskeligheter virker mer oppbyggelig for andre, enn å dele våre kvaliteter og suksesser»
Hva deler du? Hvordan ønsker du å framstå overfor andre? Hva er grunnen til at du deler det du gjør? Hva tror du andre forventer at du deler? Har du eksempler på andres fortellinger om seg selv, personlig eller i sosiale medier, og hvordan opplevde du dem? Hva har gjort sterkest inntrykk på deg, og hvorfor? Hvem ser du opp til om dagen, og hva er grunnen til det?
I Bibelen kan vi finne mange eksempler på hvordan Jesus (og Paulus) oppfordrer oss til å leve livene våre. Vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv (Matt. 22. 37-39), kappes om å hedre hverandre (Rom 12.10) og elske våre fiender og gå en ekstra mil for de rundt oss (Matt. 5.44ff). Mye av dette står i sterk kontrast til hvordan influencere, reklame og samfunnet for øvrig oppfordrer oss til å leve og streve etter. Saligprisningene fra innledningen til Bergprekenen i Matt 5 er et annet eksempel på dette. Hva sier Jesus om hva som er et godt liv, i Guds perspektiv?
- Salige er de rike? Nei: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.»
- Salige er de lykkelige? Nei: «Salige er de som sørger, for de skal trøstes.»
- Salige er de «framfuse», brautende: Nei: «Salige er de ydmyke for de skal arve jorden.»
- Salige er de som tenker på seg selv? Nei: «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes.»
- Salige er nådeløse, ubarmhjertige? Nei: «Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.»
- Salige er de som lurer til seg og jukser? Nei: «Salige er de rene av hjerte, for de skal se Gud!»
- Salige er de som lager oppstyr og ufred? Nei: «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.»
- Salige er de som forfølger, håner, snakker vondt og lyver om dere? Nei: «Salige er dere som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.»
Vi er nå inne i «påsketida» i kirkeåret. Det er en tid for å ta innover oss hva som skjedde i påska, reflektere og se om det er noe å hente for eget liv i fortellingene derifra. For oss som er ledere i KRIK, er denne delen av fortellingen om Jesus spesielt relevant. En ting er jo hvordan Jesus sa at vi skulle leve (over). Men hvordan levde Jesus selv? Og hvordan døde han?
Hva gjorde Jesus da han skulle fremstå som Messias, den salvede Guds konge? Han kunne kommet med en hær, men han red inn på et esel. Hvordan er det Jesus herliggjøres, som verdens frelser? Han går i døden. Hva gjorde Jesus da han inviterte disiplene til måltid? Han tok tjenernes jobb og vasket deres føtter. Alle forventet glitter og glam, men Jesus kom ned for å løfte oss opp. Det handlet ikke om ham. Det handlet om de rundt ham – om oss. Er det noe vi kan lære av?
Og til dere og oss, som lever i en tid full av forventninger og press fra utallige aktører. Finnes det noe frigjørende i at det ikke handler om deg og meg og oss? Alle som vil si noe «der ute», vil få oss til å tro at dette livet handler om oss, hva du kan oppnå, hvor populær og vellykkede vi kan bli – supplert med «gode» tips om hvordan du best mulig skal fikse alt til din fordel. Da vil du bli lykkelig, sies det. Kan det finnes et annet perspektiv, en annen lykke, en annen glede, en som kan vare? Kanskje livet ut? Kan det være noe i dette som Bibelen også fokuserer på, at det ikke handler om deg, men om han og at det er det virkelige og meningsfulle livet?
EN UTFORDRING:
Det er ikke ofte vi snakker om døden, men noen ganger kan det være bra, om ikke annet for å sette det livet vi lever i nå i perspektiv. Hvilket liv ønsker du å ha levd når du er ferdig? Hva er det som egentlig betyr noe for deg? Hvordan er du på vei mot det nå?
Til en eventuell gruppesamtale:
- Hvordan ville det merkes om du og dine i enda større grad satt andre foran dere selv? Ville noe forandres? Kanskje mener du at noen her gjør det allerede – hvordan er det for gruppa?
- Hvordan er det å være sammen med slike?
- Har dere noen forbilder? Hva med dem ser dere opp til og hvorfor?
Til bønn:
Jesus, hjelp meg å gjøre mer som deg. Hjelp meg til å erfare hva som virkelig er viktig for meg, og hva som virkelig er viktig for deg.
PODCAST-TIPS:
- Filadelfiakirken hadde en talerekke i påska, Påske19, der pastor Andreas Hegertun over flere dager fortalte hele den merkelige og veldig spennende historien om Jesus i påskeuka, på en engasjerende måte. Det er verdt noen timers lytting, og egentlig i praksis gjennomleving av påskeuka.
- Oslo misjonskirke Betlehem har i disse dager en taleserie kalt «Arv». Hør Erik Andreasen, som har vært på 1000-vis av KRIK-leirer utfordre deg på hvilken arv du ønsker å etterlate deg.
- Vår egen kontoransatte Paul Atina Omayio er intervjuet i Bibelselskapets podkast Bibelbølger om hva oppstandelsen betyr for ham. En god kilde til inspirasjon, og en mulighet til å bli litt bedre kjent med Paul!