Friluftslivet har mange muligheter i seg til å formidle kristen tro:
Tidsaspektet gir mulighet til å vitne med mer enn våre ord
Det å være sammen 24 timer i døgnet og kanskje over flere dager, gjør at en kan bli godt kjent og oppleve mye sammen. Man kommer ofte på innsiden av folk og blir selv avslørt. Man kan komme opp i situasjoner der ens sanne jeg blir avslørt. Troen får farge av «hverdag» og blir plassert i en virkelighet. Livet vitner mer enn våre ord. Hva er troen da verdt, er det bare teori? Man har i utgangspunktet god tid og kan stoppe opp og tenke på noe som er sagt, og ta det opp igjen senere.
Skaperverket vitner om Skaperen
Mange kaller naturen for «katedral». De opplever at det skjer noe med dem når de trer bort fra asfalten, bort fra det moderne samfunnet og inn i naturen. Hva denne opplevelsen er, skifter både med situasjon og person. Vi opplever ikke det samme, men skaperverket taler til de fleste. Det gjør noe med oss. Som et kunstverk sier noe om kunstneren, sier naturen noe om Skaperen. Den er en kilde til undring og refleksjon som vi ikke må røve fra turdeltagerne ved å være for hektiske. Legg bort klokkene, stopp ofte og kikk på planter, fugler og ulike naturfenomen. Våg stillheten! Naturen er en del av Guds skaperverk og kan i seg selv si noe om hvem Han er (Salme 8, som eksempel fra Bibelen).
Situasjonsbestemt formidling
Når man er på tur skjer det mange ting – både faste hverdagssituasjoner, men også spesielle hendelser. Dersom man er litt forberedt og har tenkt gjennom hva som sannsynligvis kommer til å skje, kan situasjonene brukes til å si noe om den kristne tro.
Eksempler på slik formidling kan være å observere ting i naturen og lese en passende bibeltekst. Man vil utfordre deltakerne til å stole på Guds omsorg. Hvis man vet om et område med flotte blomster kan man stoppe opp der å fortelle litt om blomsten og lese for eksempel Matt 6,25ff i forlengelsen. Der ufordrer Jesus oss til ikke å bekymre oss for morgendagen, men søke Guds rike først. På samme måte som Gud sørger for skaperverket, vil Han sørge for oss – er ikke vi mer verdt enn fugler, liljer og gress?
Bruk en situasjon som bilde på noe i den kristne tro
Man ønsker kanskje å oppmuntre deltakerne til jevnlig kontakt med Gud ved for eksempel å anvende de fire b’ene: bønn, bibel, brødsbrytelse og brorskap. Et godt sted å gjøre dette er ved en drikkepause. På samme måten som kroppen vår trenger jevnlig tilførsel av væske, trenger vårt kristenliv jevnlig tilførsel fra Gud. Gir vi Han muligheten til det?
Knytt bilder fra Bibelen til det en gjør
Man vil si noe om Guds tilgivelse. Det er vinter og man står på ski. Da er det ikke uvanlig at noen ramler, blir helt hvit og man ser knapt hvilken farge det er på klærne. I en slik situasjon kan det passe å referere til Jes 1,18: «Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvitere enn sne.» Guds tilgivelse gir oss nye klær, vi ser ikke lenger den gamle fargen.
Skap symbolhandlinger
Ikke langt unna der man skal slå leir krysser gruppen en elv med mange fine steiner. Hver enkelt får i oppdrag å finne og ta med seg en stein. Steinen er et symbol på seg selv og man skal derfor velge deretter. Steinen skal bæres frem til leirstedet. Der samles alle i en ring, og lederen sier noe om at vi har lagt noe av oss selv i steinen. Nå skal vi bygge en grue av steinene og hver enkelt skal få plassere steinen sin i byggverket. Man kan legge ulike ting i nedleggelsen. Noen kan ha behov for å legge noe som tynger fra seg hos Gud, for andre kan det være personlig overgivelse – bruk meg, ta meg! Andre ser kun det praktiske i handlingen: å lage et ildsted.
Denne handlingen kan utvides både med bibelvers, mer tid og evt. en gruppesamtale.
Bruk en plantes særpreg til å si noe om kristen tro
Lav er en vekst som består av sopp og alge som lever i symbiose, et samliv mellom alge og sopp. De lever i gjensidig avhengighetsforhold. Dette kan si noe om, eller danne grunnlag for diskusjon om, forholdet mellom mennesker og Gud. Gud har gitt mennesker ulike oppdrag og har på en måte gjort seg avhengig av oss (Bibelen er full av eksempler på hvordan Gud reduserer sin allmakt ved å gi ulike oppdrag til enkeltmennesker. Kirkehistorien har også eksempler på enkeltmenneskers rolle i Guds plan). Samtidig er vi avhengige av Gud både på et rent skaperplan (Job 34,14f og Sal 104,30) og på frelsesplanet (1. Joh 5,11f).
Gi en oppgave til grunnlag for samtale
Dersom man ønsker å skape en samtale om bønnesvar, kan alle stille seg opp fremfor en bergvegg og stille spørsmålet: «Kan døde ting gi svar? La oss prøve!» Alle roper «Svar oss!». Det eneste døde ting kan gi er ekko. Det kaster tilbake det vi kaster inn. Er det slik våre bønner og våre forventninger også er? Mange tekster kan leses for å utvide samtalen. For eksempel en tekst med et klart bønnesvar i 1. Kong 18,17ff om Elia på Karmel og en annen tekst der Jesus ikke får bønnesvar men ender opp med holdningen: Ikke som jeg vil, men som du vil! (Matt 26,39)
Jesus søkte ofte ensomheten og stillheten i fjellene
Der trakk han seg tilbake for å be og hente kraft, for så å komme tilbake med full styrke for sine menneskers beste og deres behov. Vi trenger også å søke stillheten, alene i et rom eller i Guds frie natur, for å se innover i oss selv og å lære Gud nærmere å kjenne. Men våre åndelige erfaringer må brukes i konfrontasjon med hverdagens realiteter. Det er derfor en sunn vekselvirkning mellom det å være alene og søke stillheten og det kristne fellesskap, det å gå ut og vinne mennesker for Jesus og forvalte den jord og det skaperverk vi har fått ansvaret for.