De fleste kjenner Kari Aalvik Grimsbø (34) som en blid og folkekjær håndball-keeper. Men visste du at hun ber hver kveld? At hun møtte mannen sin som 14-åring? Og at hun heller ikke er fremmed for nok et OL med flagget på brystet?
I høstens fjerde episode av «Hva føler du nå?» blir vi bedre kjent med Norges mestvinnende håndballspiller gjennom tidene, Kari Aalvik Grimsbø (34).
TRENING, TRO OG PUBLIKUMSTRØKK
Da Kari var 12 år bestemte hun seg for at hun ville spille på landslaget. Hvor høyt hun sa det husker hun ikke, men det var høyt nok til at hun hørte det selv. Siden den gang har hun sanket utallige OL-, VM- og EM-gull – i tillegg til en haug av Champions League-seire og serie-gull.
I løpet av episoden kommer vi under både huden og keepergenseren til den blide og imøtekommende 34-åringen fra Skaun. Som da hun som 14-åring møtte Håvard som i dag er mannen hennes og far til sønnen Sindre. Om da hun i en alder av 15 ble tatt opp på A-laget til Byåsen – som var starten på en karriere for historiebøkene. Om oppveksten, opplevelsene og livet som prestedatter og kristen. Og om hvordan «Keeper-Kari» får kontroll over kampnervene når trøkket fra publikum når øregangene hennes.
VM UTEN KARI, MEN OL MED?
I disse dager spiller Norge håndball-VM i Japan, men det går uten Kari i mål. Etter 173 kamper med flagget på brystet har Kari tatt en selvvalgt landslagspause til fordel for klubbspill i Györ. I tillegg er ikke kneet som det én gang var. Det koster å være på toppnivå i en høyintensiv hallidrett.
Mens praten går i studio sitter Kari med beinet høyt på en stol for å avlaste kneet.
– Er det verdt det?
– Jeg fikk det samme spørsmålet i sommer av en lege som gjorde en vurdering av kneet. Og svaret mitt er uten tvil JA! Jeg ville ikke vært foruten alt jeg har vært med på.
– Ser vi deg i OL i 2020?
– Det er fortsatt langt frem dit. Nå har jeg jo sagt nei til landslaget, litt på grunn av fysiske begrensninger og et kne som er litt haltende. Jeg er i rehabilitering nå og vet ikke når jeg er tilbake på banen. Men, jeg har lært at man skal aldri si aldri. Hvis kroppen har det fint og det funker som bare det, så er det jo klart man sier ja takk til et OL, avslutter Kari og ler.