KRIK-styret fattet i august et vedtak som tydeliggjorde to ting: 1) KRIKs ståsted i spørsmålet om ekteskapet, og 2) KRIKs posisjon som tverrkirkelig aktør i det norske kirkelandskapet. Jeg hadde helst sett at KRIK slapp å ta denne runden, fordi denne kampen, og denne type polarisering kan sprenge en bevegelse. Det finnes ingen optimale løsninger i denne saken som alle i KRIK ville vært fornøyde med. Nå mener jeg imidlertid at styret har landet på et vedtak i tråd med KRIKs historie, KRIKs kultur og KRIKs tilnærming til denne typen utfordringer.

I min tid som gründer og leder av KRIK, var alltid fokuset å bygge en sterk, sunn og vital grasrotbevegelse, hvor engasjementet for idrett og begeistringen for Jesus skulle få spillerom. Et stort rom for nye kreative initiativ, impulsivitet og glede gjennomsyret både staben, lederne og de frivillige.

KRIK er en bevegelse av unge mennesker, og KRIK har alltid vært et sterkt fellesskap. Vi har jobbet for å skape et fellesskap som alltid har møtt menneskene ansikt til ansikt istedenfor å møte hverandre med høyt hevede regler.

KRIK er en bevegelse av unge mennesker, og KRIK har alltid vært et sterkt fellesskap. Vi har jobbet for å skape et fellesskap som alltid har møtt menneskene ansikt til ansikt istedenfor å møte hverandre med høyt hevede regler.

I vårt møte med bredden av norsk kristenliv har det å finne balanse vært avgjørende. Mange kontroversielle spørsmål har vi unngått å ta stilling til, og fra starten av har vi levd fint med dette. På leirene har vi søkt å ha en variasjon blant forkynnerne, og alle har hatt i oppdrag å snakke om det sentrale i kristen tro. Vi har hele veien vært tydelige på at KRIKs talerstol ikke er et sted for kirkesplittende retorikk. KRIK har fra starten av vært et tverrkirkelig fellesskap, med en tydelig tilknytning til Den norske kirke. Den tilknytningen er viktig for KRIKs arbeid og nedslagsfelt også for fremtiden.

KRIK har alltid ønsket å være en åpen og inkluderende bevegelse. KRIK-bevegelsen har praktisert en svært lav terskel for både å bli inkludert som deltaker og få oppgaver som leder. Når ting har vært vanskelige, har vi prøvd å finne minnelige ordninger. Da vi tidlig på 2000-tallet innførte spilleregler for KRIK-ledere, handlet dette om å skape trygge leire og lokallag for deltakerne våre. KRIK hadde vokst i omfang, og administrasjonen og styret hadde ikke lenger muligheten til å ha full oversikt over hvem som var med som ledere. Trygge leire innebar blant annet rusfrihet og at ingen skulle oppleve å bli krenket seksuelt. Vi ønsket at våre ledere hadde en sømmelig adferd. Derfor laget vi noen enkle spilleregler – og vi prøvde å speile det som var den kirkelige virkelighetsoppfatningen i den tiden vi levde i. Den viktigste funksjonen til den mye omtalte spilleregelen om ekteskapet var altså i utgangspunktet å sikre at deltakere ikke ble møtt av ledere med feile hensikter.

KRIK har alltid ønsket å være en åpen og inkluderende bevegelse. KRIK-bevegelsen har praktisert en svært lav terskel for både å bli inkludert som deltaker og få oppgaver som leder.

KRIK har alltid vært en moderat konservativ bevegelse, og vi har aldri drevet prosessene som har utviklet kirkens teologi. KRIK har vært idrettsglede, trosglede og livsglede. Vi har ment noe når vi har blitt utfordret, men vi har unngått konfrontasjonen så langt det har latt seg gjøre. Det har vært kritisert, men det har også fungert godt i mange år.

Helt personlig vil jeg si: Det er mye vi vet. Og det er mye vi ikke vet. Gjennom et langt liv har jeg kommet fram til at livet ikke alltid er like enkelt for alle. Det er med ydmykhet og respekt jeg må møte de som tenker og handler annerledes enn meg. Det må være rom for annerledesheten og samtidig holde fast på Paulus’ ord om å leve sømmelig. Det gjelder alle, uansett tro, kjønn, legning eller bakgrunn.

Det er med ydmykhet og respekt jeg må møte de som tenker og handler annerledes enn meg. Det må være rom for annerledesheten og samtidig holde fast på Paulus’ ord om å leve sømmelig. Det gjelder alle, uansett tro, kjønn, legning eller bakgrunn.

KRIK har gjennom sin ledelse og sitt styre kommet fram til en felles plattform. Jeg mener også at KRIK lever godt med at det er rom for å holde fram ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning, samtidig som det er rom for både deltakelse og lederoppgaver for dem som har et annet syn. Det handler om respekt, sømmelighet og at vi alle er på en vei. Kombinasjonen med å være moderat og mild, men samtidig tydelig har for meg vært en god oppskrift for et robust liv og en levekraftig organisasjon.

Skatten i KRIK har fra starten av vært den sterke frivilligheten. Nye ledere har fulgt eldre forbilder og fått muligheten til å vokse på utfordringer. Dette har skapt engasjement og eierskap, og mange har snudd seg til KRIK for å lære av oss. Det er godt å se at frivilligheten lever videre på en måte som gjør at et ungt KRIK-styre, på tross av press fra mange sterke stemmer, har håndtert denne situasjonen på en måte jeg som gammel KRIKer er stolt av. KRIK har etter min mening med dette vedtaket på best mulig måte tilrettelagt for at KRIK fortsatt kan være en sterk, sunn og vital kristen ungdomsorganisasjon med et bredt nedslagsfelt også fremover.

KRIK-styret fattet i august et vedtak som tydeliggjorde to ting: 1) KRIKs ståsted i spørsmålet om ekteskapet, og 2) KRIKs posisjon som tverrkirkelig aktør i det norske kirkelandskapet. Jeg hadde helst sett at KRIK slapp å ta denne runden, fordi denne kampen, og denne type polarisering kan sprenge en bevegelse. Det finnes ingen optimale løsninger i denne saken som alle i KRIK ville vært fornøyde med. Nå mener jeg imidlertid at styret har landet på et vedtak i tråd med KRIKs historie, KRIKs kultur og KRIKs tilnærming til denne typen utfordringer.

I min tid som gründer og leder av KRIK, var alltid fokuset å bygge en sterk, sunn og vital grasrotbevegelse, hvor engasjementet for idrett og begeistringen for Jesus skulle få spillerom. Et stort rom for nye kreative initiativ, impulsivitet og glede gjennomsyret både staben, lederne og de frivillige.

KRIK er en bevegelse av unge mennesker, og KRIK har alltid vært et sterkt fellesskap. Vi har jobbet for å skape et fellesskap som alltid har møtt menneskene ansikt til ansikt istedenfor å møte hverandre med høyt hevede regler.

KRIK er en bevegelse av unge mennesker, og KRIK har alltid vært et sterkt fellesskap. Vi har jobbet for å skape et fellesskap som alltid har møtt menneskene ansikt til ansikt istedenfor å møte hverandre med høyt hevede regler.

I vårt møte med bredden av norsk kristenliv har det å finne balanse vært avgjørende. Mange kontroversielle spørsmål har vi unngått å ta stilling til, og fra starten av har vi levd fint med dette. På leirene har vi søkt å ha en variasjon blant forkynnerne, og alle har hatt i oppdrag å snakke om det sentrale i kristen tro. Vi har hele veien vært tydelige på at KRIKs talerstol ikke er et sted for kirkesplittende retorikk. KRIK har fra starten av vært et tverrkirkelig fellesskap, med en tydelig tilknytning til Den norske kirke. Den tilknytningen er viktig for KRIKs arbeid og nedslagsfelt også for fremtiden.

KRIK har alltid ønsket å være en åpen og inkluderende bevegelse. KRIK-bevegelsen har praktisert en svært lav terskel for både å bli inkludert som deltaker og få oppgaver som leder. Når ting har vært vanskelige, har vi prøvd å finne minnelige ordninger. Da vi tidlig på 2000-tallet innførte spilleregler for KRIK-ledere, handlet dette om å skape trygge leire og lokallag for deltakerne våre. KRIK hadde vokst i omfang, og administrasjonen og styret hadde ikke lenger muligheten til å ha full oversikt over hvem som var med som ledere. Trygge leire innebar blant annet rusfrihet og at ingen skulle oppleve å bli krenket seksuelt. Vi ønsket at våre ledere hadde en sømmelig adferd. Derfor laget vi noen enkle spilleregler – og vi prøvde å speile det som var den kirkelige virkelighetsoppfatningen i den tiden vi levde i. Den viktigste funksjonen til den mye omtalte spilleregelen om ekteskapet var altså i utgangspunktet å sikre at deltakere ikke ble møtt av ledere med feile hensikter.

KRIK har alltid ønsket å være en åpen og inkluderende bevegelse. KRIK-bevegelsen har praktisert en svært lav terskel for både å bli inkludert som deltaker og få oppgaver som leder.

KRIK har alltid vært en moderat konservativ bevegelse, og vi har aldri drevet prosessene som har utviklet kirkens teologi. KRIK har vært idrettsglede, trosglede og livsglede. Vi har ment noe når vi har blitt utfordret, men vi har unngått konfrontasjonen så langt det har latt seg gjøre. Det har vært kritisert, men det har også fungert godt i mange år.

Helt personlig vil jeg si: Det er mye vi vet. Og det er mye vi ikke vet. Gjennom et langt liv har jeg kommet fram til at livet ikke alltid er like enkelt for alle. Det er med ydmykhet og respekt jeg må møte de som tenker og handler annerledes enn meg. Det må være rom for annerledesheten og samtidig holde fast på Paulus’ ord om å leve sømmelig. Det gjelder alle, uansett tro, kjønn, legning eller bakgrunn.

Det er med ydmykhet og respekt jeg må møte de som tenker og handler annerledes enn meg. Det må være rom for annerledesheten og samtidig holde fast på Paulus’ ord om å leve sømmelig. Det gjelder alle, uansett tro, kjønn, legning eller bakgrunn.

KRIK har gjennom sin ledelse og sitt styre kommet fram til en felles plattform. Jeg mener også at KRIK lever godt med at det er rom for å holde fram ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning, samtidig som det er rom for både deltakelse og lederoppgaver for dem som har et annet syn. Det handler om respekt, sømmelighet og at vi alle er på en vei. Kombinasjonen med å være moderat og mild, men samtidig tydelig har for meg vært en god oppskrift for et robust liv og en levekraftig organisasjon.

Skatten i KRIK har fra starten av vært den sterke frivilligheten. Nye ledere har fulgt eldre forbilder og fått muligheten til å vokse på utfordringer. Dette har skapt engasjement og eierskap, og mange har snudd seg til KRIK for å lære av oss. Det er godt å se at frivilligheten lever videre på en måte som gjør at et ungt KRIK-styre, på tross av press fra mange sterke stemmer, har håndtert denne situasjonen på en måte jeg som gammel KRIKer er stolt av. KRIK har etter min mening med dette vedtaket på best mulig måte tilrettelagt for at KRIK fortsatt kan være en sterk, sunn og vital kristen ungdomsorganisasjon med et bredt nedslagsfelt også fremover.