Tirsdag 12. februar lanserte KRIK sin splitter nye podcast «Hva føler du nå?». Første gjest ut var ingen ringere enn langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen.
Podcastens navn spiller på det velkjente spørsmålet som ofte har blitt stilt av utallige sportsjournalister. Målet med podcasten er likevel å ta spørsmålet ett steg videre fra målområdet og indre bane. Programlederne Hans Petter Berge Hammersmark og Bjørnulf Tveit Benestad ønsker gjennom denne podcasten å komme under huden på kjente profiler – med spørsmål om liv, idrett og tro som bærebjelker og rettesnorer i samtalen.
I første episode er det Astrid Uhrenholdt Jacobsen som gjester podcast-studioet på KRIK-kontoret på Ullevaal stadion. Astrid forteller i den 45 minutter lange episoden åpent og ærlig om eget liv. Om hva som gjorde at hun ble skiløper. Om utfordringene ved å plutselig være en del av et elitelag – med kun jenter. Om verdier og bagasje hun har tatt med seg hjemmefra og ut i verden. Om opp- og nedturer i karrieren. Og om hva som holder motivasjonen oppe – når treningsdagboken svart på hvitt viser 800-900 treningstimer i året.
– Det er veldig tilfredsstillende å gå et godt skirenn og vinne en medalje – fordi jeg får bekrefta at jeg har gjort et godt treningsarbeid. Samtidig er det en form for glede som er veldig kortvarig for meg, forteller Astrid.
For Astrid er nemlig naturopplevelsen noe av det viktigste ved å holde på med nettopp ski.
– Det er derfor jeg synes ski er kult! Jeg hadde ikke klart å trene et helt år til, eller kanskje flere år til, bare på grunn av den ene følelsen man får av å vinne en medalje. Hvis jeg kommer hjem fra et mesterskap med medalje havner medaljen raskt oppi en rotekurv hjemme. Og der blir den liggende. Man må like alt det andre, og alt rundt, for å orke å holde på med dette. Jeg hadde ikke blitt noe lykkeligere menneske av å ha flere gullmedaljer i rotekurven. Jeg vil heller være litt dårligere, og heller være et godt menneske, fortsetter Astrid.
I podcasten forteller Astrid åpenhjertig om tapet av broren for ganske nøyaktig fem år siden. Om hvilke følelser hun kjente på da hun fikk det tunge dødsbudskapet. Om samholdet i laget og den norske troppen under Sochi-OL. Og om følelsen av å bli ivaretatt av de som var rundt henne i en mørk og tung tid. Tiden under og etter OL i 2014 oppleves fremdeles som litt tåkete for Astrid – som fortsatt må se på en fysisk kalender for å huske hva som skjedde når.
På spørsmål om hun tror hun skal få møte broren sin igjen er Astrid klar:
– Ja! Og det har vi også diskutert mye hjemme.
For Astrid har troen på Jesus betydd mye. Både i sorgprosessen etter brorens død, men også i livet generelt.
– Det er vanskelig å måle hvor viktig troen har vært, men hvis jeg skal prøve å tenke på hvordan livet hadde vært uten, hadde jeg nok vært mye mer sint, mye mer frustrert. Og egentlig fortapt.
Astrid håper nå at enda flere skal tørre å være åpne om egen tro, noe hun selv har hatt god erfaring med.
– Det er veldig lite farlig å være åpen om at man er kristen, og at man tror. Det kommer jo bare gode ting ut av det. Jeg har nok alltid våget å være åpen min egen tro, men jeg tror nok at litt for mange tenker at det er både skummelt og farlig. For min del er det å tro bare positivt, og noe som er en viktig og kjær del av meg, avslutter Astrid.
Neste uke venter VM i Seefeld, Østerrike, der Astrid har som mål og ambisjon å komme hjem med en individuell medalje. Vi ønsker Astrid masse lykke til i VM og takker for en hyggelig og livsnær prat.
FØRSTE EPISODE AV «HVA FØLER DU NÅ?» FINNER DU HER: