Gruppa som skulle se på forvaltningen av spillereglene i KRIK har i anledning generalforsamlingen kommet med en uttalelse. Uttalelsen er sammenfattet i saken under.

I juni 2018 vedtok landsstyret i KRIK å nedsette en referansegruppe som skulle se på forvaltningen av spillereglene i lys av KRIKs kultur og tradisjon. Referansegruppas anbefaling ble lagt fram for landsstyret 03.06.19, og med utgangspunkt i anbefalingen gjorde styret sitt vedtak 26.08.19.

I forbindelse med årets generalforsamling i KRIK har referansegruppa kommet med en uttalelse. Den kan du lese i sin helhet her, eller som en kortere oppsummering i den påfølgende teksten under.

Referansegruppa kom i sitt arbeid fram til to veier å gå for å håndtere samlivsspørsmålet i praksis.

1) KRIK kan se på det som et eksklusjonskriterium, der samboere og de som lever ut sin samkjønnede tiltrekning, ikke kan ha lederoppgaver.
2) KRIK kan se på ekteskapet som et ideal, noe vi skal strekke oss mot og løfte opp, og akseptere at noen ledere har et annet syn og praksis enn KRIKs offisielle syn.

– KRIK har hatt en pragmatisk tilnærming
Basert på de to nevnte veiene for praksis i KRIK leverte referansegruppa sin anbefaling til styret i juni 2019. Om referansegruppas anbefaling overfor styret, sier uttalelsen følgende:

«Referansegruppas utgangspunkt og anbefalte retning var at KRIK skulle beholde det klassiske synet på ekteskapet, både av teologiske og historiske årsaker, men at det burde innføres en mer åpen praksis og fortsette/vende tilbake til den mer pragmatiske tilnærmingen som KRIK tradisjonelt har hatt. Slik kan KRIK kanskje klare å balansere det klassiske synet med respekten for bredden i kirkelandskapet.»

Lars Kristian Øren, tidligere styreleder og medlem av referansegruppa, utdyper:

– Vi opplever at praksisen i KRIK tidligere har vært at man håndterer enkeltsaker sak for sak, men at spillereglene ikke har vært svart-hvite og ekskluderende. Samtidig vet vi at det er forskjellige mennesker som har håndtert spillereglene og at det finnes ulike historier om hvordan folk føler spillereglene har blitt praktisert. Men referansegruppas generelle forståelse er at tilnærmingen har vært mer pragmatisk tidligere enn den siste tiden.

Videre forteller Øren at referansegruppa ser behovet for at KRIK befester sin posisjon som en tverrkirkelig aktør.

– Når vi viser til bredden i kirkelandskapet er selvsagt samarbeidet med Den norske kirke en viktig del av denne bredden. Det er også viktig å understreke at det er teologer i kirkelandskapet som har ulike meninger om dette. Grunnholdningen vår er at KRIK løfter opp et klassisk ekteskapssyn, men aksepterer at det finnes flere syn i kirkelandskapet, forteller Øren.

– Viktig med eierskap i styret og administrasjon
Referansegruppas uttalelse viser videre til KRIKs kultur som «livsbejaende» og «lavterskel»:

«Noe av KRIKs styrke er å være en lavterskel inngangsport til kristen tro, gjennom en livsbejaende kultur, samtidig som Jesus-forkynnelsen har vært tydelig. Referansegruppen mener at den mer pragmatiske tilnærmingen som KRIK tidligere har hatt i samlivsspørsmålet bedre fanger dette enn den strengt regelbaserte tilnærmingen. Et viktig aspekt er at en slik ordning er avhengig av praksiser som både er gode og håndterbare for dem som skal praktisere dette (administrasjon, komiteer, distriktsmedarbeidere osv) .»

Øren understreker også at referansegruppa var opptatt av at selve avgjørelsen skulle fattes av et styre med eierskap til det endelige vedtaket. Det ser vi også i referansegruppas uttalelse:

«Årsaken til at vi ikke gikk lenger enn det overnevnte i vår skriftlige anbefaling, var at det var helt avgjørende for oss at styret selv kom frem til en beslutning og en løsning de hadde fullt eierskap til og kunne stå i. En god løsning vil uansett alternativ komme til uttrykk i en praksis, og denne praksisen må utarbeides av styret og administrasjonen da de sitter nærmest praksis.»

– Det er styret og administrasjonen som står i dette daglig og som forvalter spillereglene i praksis. I planleggingen av leir og i lokallagsarbeidet er det viktig at de som jobber med dette må ha løsninger som er håndterlig i det daglige, avslutter Øren.

Gruppa som skulle se på forvaltningen av spillereglene i KRIK har i anledning generalforsamlingen kommet med en uttalelse. Uttalelsen er sammenfattet i saken under.

I juni 2018 vedtok landsstyret i KRIK å nedsette en referansegruppe som skulle se på forvaltningen av spillereglene i lys av KRIKs kultur og tradisjon. Referansegruppas anbefaling ble lagt fram for landsstyret 03.06.19, og med utgangspunkt i anbefalingen gjorde styret sitt vedtak 26.08.19.

I forbindelse med årets generalforsamling i KRIK har referansegruppa kommet med en uttalelse. Den kan du lese i sin helhet her, eller som en kortere oppsummering i den påfølgende teksten under.

Referansegruppa kom i sitt arbeid fram til to veier å gå for å håndtere samlivsspørsmålet i praksis.

1) KRIK kan se på det som et eksklusjonskriterium, der samboere og de som lever ut sin samkjønnede tiltrekning, ikke kan ha lederoppgaver.
2) KRIK kan se på ekteskapet som et ideal, noe vi skal strekke oss mot og løfte opp, og akseptere at noen ledere har et annet syn og praksis enn KRIKs offisielle syn.

– KRIK har hatt en pragmatisk tilnærming
Basert på de to nevnte veiene for praksis i KRIK leverte referansegruppa sin anbefaling til styret i juni 2019. Om referansegruppas anbefaling overfor styret, sier uttalelsen følgende:

«Referansegruppas utgangspunkt og anbefalte retning var at KRIK skulle beholde det klassiske synet på ekteskapet, både av teologiske og historiske årsaker, men at det burde innføres en mer åpen praksis og fortsette/vende tilbake til den mer pragmatiske tilnærmingen som KRIK tradisjonelt har hatt. Slik kan KRIK kanskje klare å balansere det klassiske synet med respekten for bredden i kirkelandskapet.»

Lars Kristian Øren, tidligere styreleder og medlem av referansegruppa, utdyper:

– Vi opplever at praksisen i KRIK tidligere har vært at man håndterer enkeltsaker sak for sak, men at spillereglene ikke har vært svart-hvite og ekskluderende. Samtidig vet vi at det er forskjellige mennesker som har håndtert spillereglene og at det finnes ulike historier om hvordan folk føler spillereglene har blitt praktisert. Men referansegruppas generelle forståelse er at tilnærmingen har vært mer pragmatisk tidligere enn den siste tiden.

Videre forteller Øren at referansegruppa ser behovet for at KRIK befester sin posisjon som en tverrkirkelig aktør.

– Når vi viser til bredden i kirkelandskapet er selvsagt samarbeidet med Den norske kirke en viktig del av denne bredden. Det er også viktig å understreke at det er teologer i kirkelandskapet som har ulike meninger om dette. Grunnholdningen vår er at KRIK løfter opp et klassisk ekteskapssyn, men aksepterer at det finnes flere syn i kirkelandskapet, forteller Øren.

– Viktig med eierskap i styret og administrasjon
Referansegruppas uttalelse viser videre til KRIKs kultur som «livsbejaende» og «lavterskel»:

«Noe av KRIKs styrke er å være en lavterskel inngangsport til kristen tro, gjennom en livsbejaende kultur, samtidig som Jesus-forkynnelsen har vært tydelig. Referansegruppen mener at den mer pragmatiske tilnærmingen som KRIK tidligere har hatt i samlivsspørsmålet bedre fanger dette enn den strengt regelbaserte tilnærmingen. Et viktig aspekt er at en slik ordning er avhengig av praksiser som både er gode og håndterbare for dem som skal praktisere dette (administrasjon, komiteer, distriktsmedarbeidere osv) .»

Øren understreker også at referansegruppa var opptatt av at selve avgjørelsen skulle fattes av et styre med eierskap til det endelige vedtaket. Det ser vi også i referansegruppas uttalelse:

«Årsaken til at vi ikke gikk lenger enn det overnevnte i vår skriftlige anbefaling, var at det var helt avgjørende for oss at styret selv kom frem til en beslutning og en løsning de hadde fullt eierskap til og kunne stå i. En god løsning vil uansett alternativ komme til uttrykk i en praksis, og denne praksisen må utarbeides av styret og administrasjonen da de sitter nærmest praksis.»

– Det er styret og administrasjonen som står i dette daglig og som forvalter spillereglene i praksis. I planleggingen av leir og i lokallagsarbeidet er det viktig at de som jobber med dette må ha løsninger som er håndterlig i det daglige, avslutter Øren.