– Alle går gjennom ting som er smertefullt, vondt og vanskelig. Og det må vi begynne å snakke om.
Det forteller Guro Fostervold Tvedten (45) med inderlig engasjement over en kaffekopp med Hans Petter Berge Hammersmark og Bjørnulf Tveit Benestad.
Guro er selv aktuell med podcasten «Guro & Guru» der Guro går i terapi og snakker ut om sin egen identitetskrise. Da 45-åringen for tre år siden ble sagt opp i Viasat mistet hun fotfestet og troa på seg selv. Livet endra seg fullstendig, og Guro som tenkte at hun fikk til alt selv innså at hun trengte hjelp.
I dag er Guro gift med tidligere håndballproff Håvard Tvedten, er super-mamma til to og lever livet som erfaren journalist og podcastdronning – med full fart oppover podcastlistene.
– Har du lov til å si at du har en livskrise når livet ditt fremstår så perfekt?
Spørsmålet stilles av Guro. Til seg selv.
– Ja, det har jeg lov til å snakke om. For man er ikke bare én ting. Jeg er fortsatt hun som har lyst til å legge ut et bilde fordi jeg tenker: «Var ikke jeg ganske fin på det bildet? Jo, da må jeg finne en tekst som rettferdiggjør at jeg kan legge det ut». Jeg er fortsatt ei som har lyst til å ha på meg mascara og være fin når jeg vet at Se og Hør skal ta et bilde av meg. Og jeg er fortsatt hun som er overfladisk og synes at alle andre enn meg selv er teite. Det er ikke sånn at jeg nå har vært igjennom en prosess og blitt til «Gandhi» – der jeg føler meg helt perfekt. Jeg er et sammensatt menneske, og jeg krever på en måte at jeg kan få være det sammensatte mennesket. Om min livskrise er «bedre» eller verre enn andres – det er ikke interessant. For noen kan det være en livskrise å bomme på en eksamen, mens vi andre tenker: «jaja, men det er jo bare å ta den opp igjen». Det er så mange ting vi ikke vet om hverandre og hverandres liv. Kanskje kjenner den som bomma på eksamen på et enormt prestasjonspress i familien? Vi kan ikke sammenligne oss med andre.
I episoden forteller Guro hvordan det var å vokse opp og være en del av et kristent miljø i ungdomstida. I dag – som den gang – er hun usikker på hva hun tror på, men at det er noe der, som er «godt og større enn alt», det er hun ganske sikker på.
– Ber du?
– Jeg har bedt mye, men hva jeg ber til er jeg litt usikker på. Jeg kan si at jeg tror det er en guddommelighet der ute. Se for eksempel for deg at du går på en litt mørk og ekkel vei og du hører grusen knaser 30 meter bak deg. Ja, definitvt, da sier jeg: «Bare la det gå bra». Den jeg sier de orda til er kanskje det andre vil kalle Gud. Og kanskje er det Gud? Jeg vet ikke.
– Hva vil du si at du tror på?
– Jeg synes det er vanskelig å definere. Jeg har en barnetro som jeg vet at er litt «fy-fy» og ikke er helt «godt nok» i en del kristne sammenhenger. Enten må du liksom si at du har et inderlig forhold til Jesus og at han døde på korset. Eller, så, ja.. For meg er det barnetroa jeg har med meg – og den er viktig for meg. Jeg har noe med meg, alltid. Jeg har en kraft jeg kan lene meg til, som jeg bærer med meg innenfra. Som er godt og større enn alt. Jeg har kanskje en slags gudstro, men jeg tror ikke det står noe om den noe sted, avslutter Guro.
HØR HELE DEN LIVSNÆRE PODCASTPRATEN DER DU HØRER PODCAST.
Episoden er tilgjengelig der du hører podcast f.o.m torsdag 3. oktober.